Emnet legg vekt på å opparbeide kunnskap om sosialt arbeid sin plass i samfunnet og samfunnsinstitusjonane sin påverknad på sosialt arbeid. Profesjonsutøving har ein sentral plass i forvaltning av gode og verdiar i velferdssamfunnet. Utøvinga av sosialt arbeid går ofte føre seg i offentlege institusjonar, og alltid innanfor juridiske, organisatoriske og politiske strukturar.

Sosialarbeidaren er ofte i rolla som bakkebyråkrat, med mynde til å avgjere tildeling av gode til menneske som står overfor sosiale problem. Dei kanskje tydelegaste rammene finst i lovverk og rettssystem, som legg føringar på korleis profesjonsutøvinga i velferdssektoren kan og skal utførast for å sikre brukarane sine rettar. Samtidig set politiske modellar og mål grenser for kva verktøy ein har tilgjengeleg til å gi hjelp. Men også dei meir utydelege maktstrukturane i og mellom organisasjonar, der ulike profesjonar arbeider, påverkar handlingsrommet. Desse strukturane utgjer system av rammer som legg føringar (vilkår) på korleis sosialt arbeid kan utøvast: Rammene gir moglegheiter, men set også grenser for kva handlingsrom sosialarbeidaren har til å gi hjelp.