Matkultur og helse 60 stp.
Studiet består av dei to halvdelane "Mat, kosthald og helse" og "Mat, kultur og konservering".
Mat, kosthald og helse
Studiet skal gje studenten grunnleggande kunnskapar og ferdigheiter i det å undervise i Mat og helse i grunnskulen. Studenten vel her innretting mot 1.-7. eller 5.-10. årssteg. Mat og Helse er knytt både til ein naturfagleg og ein helsefagleg komponent og studentane skal gjennom faget lære å sjå samanheng mellom ernæring og helse. Skulen i seg sjølv ønskjer å vere ein helsefremjande og førebyggjande institusjon, og faget Mat og helse er ein viktig del av folkehelsearbeidet. Studiet er både teoretisk og praktisk, og studentane skal lære å planlegge ei undervisning som tek vare på både dei praktiske og teoretiske sidene. Studentane skal gjennom studiet verte fortruleg med faget sin plass i skulen og tileigne seg kunnskap om undervisning og læring i Mat og helse sett i lys av læreplanen Kunnskapsløftet (LK06). Dei skal lære å sjå matlagingsaktivitetar og helse i høve til ulike målgrupper, aldrar og kulturar slik at ein tilpassar undervisninga til individuelle behov. Dei skal og lære å sjå mat i eit globalt perspektiv, der matproduksjon og bærekraft er knytt tett saman. Vidare må dei kritisk kunne vurdere kjelder, innhald og motiv i ein digitalisert kvardag der skiljet mellom fakta og reklame ikkje alltid er tydeleg, og sette dette inn i ein didaktisk samanheng.
Mat, kultur og konservering
Studentane skal her tileigne seg kunnskapar og ferdigheiter om norsk matkultur og korleis denne har utvikla seg frå forhistorisk tid og fram til i dag. Studentane vil møte fagområdet gjennom både teoretiske og praktiske tilnærmingar. Mat og matkultur er en del av menneska sin identitet, tradisjonar og tilhøyrsle og viser seg gjennom våre liv og samfunn. Den generelle samfunnsutviklinga, teknologiske nyvinningar og ulike konserveringsmetodar har prega både mat og matkultur. Kultur, nasjonalitet og religion er óg med å påverke mat og måltid. Studiet har difor ei tverrfagleg tilnærming til mat, der fag som mat og helse, historie/etnologi, naturfag, samfunnsfag og religion er aktuelle fagområde.
Læringsutbyttet må sjåast i samanheng med innhald og arbeidsmåtar i emna. I tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket har studenten følgjande læringsutbytte etter fullført studieprogram:
Mat, kosthald og helse
Etter fullført studium skal studenten ha
- kunnskap i ernæringslære og helse, og korleis ein kan arbeide førebyggjande og helsefremjande i eit kosthaldsperspektiv
- kunnskap om skulefaget Mat og helse; undervisning, metodikk, fagdidaktikk
- kunnskap om stoffa maten er bygd opp av, korleis desse reagerer når maten vert laga til og korleis dette kan nyttast i matlaging og læringsarbeid
Mat, kultur og konservering
Etter fullført emne skal studenten vise kunnskap om
- konservering generelt og spesielt knytt til kjøt, fisk, frukt og bær
- korleis slaktinga om hausten går føre seg og om partering og handsaming av kjøt
- korn og baking av lefser og flatbrød
- mjølk, ysting av kvitost, koking av brunost, kinning av smør
- mat, kultur og religion og kunne planlegge eit måltid knytt til ein religion
- førhistorisk matlaging, kunne bruke våren sine ville vekster i matlaginga og lage kokegrop
- undervisning og formidling av mat og matkultur i skule og barnehage, på kulturarrangement, innan reiseliv og anna verksemd
- å gjennomføre ei undersøking kring mat og matkultur ved å bruke ei eller fleire forskingsmetodiske tilnærmingar
- korleis årstider og høgtider pregar, og har prega, mat og måltid
Mat, kosthald og helse
Etter fullført studium skal studenten
- ha ferdigheiter i matlaging og korleis oppbevare og handsame mat
- kunne planlegge og gjennomføre undervisning i Mat og helse i skulen
- kunne setje saman eit fullverdig kosthald til ulike grupper
- kunne planlegge og gjennomføre ulike slag av læringsaktiviteter knytt til mat, t.d. eksperimentering med råvarer og næringsstoff
Mat, kultur og konservering
Etter fullført emne skal studenten
- vise ferdigheiter i konservering generelt og spesielt knytt til kjøt, fisk, frukt og bær
- vise erfaring med korleis slaktinga om hausten går føre seg og om partering og handsaming av kjøt
- vise ferdigheiter i baking av lefser og flatbrød
- vise erfaring med om mjølk, ysting av kvitost, koking av brunost, kinning av smør
- vise erfaring med, og ferdigheiter i, å stelle i stand eit måltid knytt til ein religion
- vise erfaring med, og ferdigheiter i, å bruke våren sine ville vekster i matlaginga og lage kokegrop
- planlegge og gjennomføre undervisning og formidling av mat og matkultur i til dømes skule og barnehage, på kulturarrangement, innan reiseliv og anna verksemd
- formidle mat og matkulturelle tema i eit digitalt format til eit allmennt publikum
- gjennomføre ei undersøking kring mat og matkultur ved å bruke forskingsmetodiske tilnærmingar
Mat, kosthald og helse
Etter fullført studium skal studenten
- syne eit reflektert forhold til kosthald og kosthaldsplanlegging i høve ulike grupper
- kunne tenke systematisk kring matlaging og eksperimentering med mat med utgangspunkt i kunnskap om næringsstoff og matvarer
- kunne reflektere kring undervisning og læring i skulefaget Mat og helse, skulemåltid, og Mat og helse som ramme for tverrfagleg læringsarbeid
- syne eit kritisk og reflektert forhold til mat og helse slik ein møter det i samfunnet i høve offentlege og private aktørar (t.d. helsevesen, media, handel og marknadsføring)
Mat, kultur og konservering
Etter fullført emne skal studenten
- kunne reflektere kritisk kring mat og matproduksjon i menneska sine liv og samfunn før og no
- syne eit reflektert forhold til ulike formar for kunnskap i samband med mat og matkultur
- kunne formidle handlingsboren og teoretisk kunnskap om mat og matkultur
- kunne bruke mat og matkultur i tverrfaglege samanhengar i møte med ulike kulturar, nasjonalitetar og religionar
- reflektere kring innsamling og bevaring av tradisjonar, kunnskap, kultur og historie gjennom dokumentasjon av mat og matkultur
- forholde seg reflektert, kritisk og metodisk til ulik informasjon og kjelder i samband med mat og matkultur
Sjå emneplanane og «praktisk informasjon» for informasjon om innhald og organisering.
Sjå studiemodell for meir informasjon om studieløpet.
| Course | 2016 Autumn | 2017 Spring |
|---|---|---|
Obligatoriske emne | ||
| 15 | ||
| 15 | ||
Haust: For MKH101-emna skal studenten velje mellom emna retta mot 1-7 eller 5-10. Vår: For MKH102-emna skal studenten velje mellom emna retta mot 1-7 eller 5-10. Studenten må velje same årsstegsinnretning i begge semestera. | 15 | 15 |
| 15 | ||
| 15 | ||
| 15 | ||
| 15 | ||
| Sum (60 total) | 30 | 30 |
Ei rettleidd og vurdert praksisperiode på minimum 10 dagar inngår som integrert del for dei som tek studiet som del av ei lærarutdanning. Studentar som ikkje skal ha praksis må gjennomføre eit kompensatorisk arbeid, sjå emneplanane.
Studentane må betale materialpengar i faget, kr. 900,- per emne, totalt kr. 3600,-. Delar av undervisninga kan verte lagt utanfor høgskulen og studentane må da sjølv syte for transport til og frå undervisningsstad.
Emnet vert evaluert i samsvar med HVO sitt kvalitetssikringssystem. (http://www.hivolda.no/hivolda/om-hogskulen/kvalitetsarbeid)