Profesjonsutøving - vilkår og utvikling
Hjelpearbeid i helse- og sosialsektoren har til felles at det utføres i ansiktsnære relasjoner til brukere og pårørende, og kvaliteten på disse relasjonene er ofte avgjørende for både brukertilfredshet og faglige resultat. Denne siden ved profesjonsutøvelsen er påvirket av mange forhold, blant annet forholdet mellom faglig autonomi og ulike institusjonelle og strukturelle vilkår. Dette ph.d. - studiet har fokus på denne brukerorienterte og relasjonelle profesjonsutøvelsen, slik den utfolder seg i spenningsfeltet mellom forvaltning og faglig autonomi. Studiet er unikt i Norge på to måter: a) det er både tverrprofesjonelt og tverrfaglig idet det retter seg mot alle profesjoner i helse- og sosialsektoren, og forutsetter bidrag fra flere vitenskapsdisipliner b) det fokuserer på hvordan endringer av rammevilkår får implikasjoner for selve profesjonsutøvelsen.
Høgskolene i Molde og Volda tilbyr organisert ph.d-utdanning i helse- og sosialfag (fellesgrad). Studiet sikter mot å fremskaffe kunnskap for å optimalisere kliniske og sosialfaglige hjelperelasjoner. Kandidaten skal gis teoretisk og forskningsmetodisk kunnskap om funksjonelle og dysfunksjonelle tilnærminger i relasjoner mellom tjenestebrukere og tjenesteytere. Dette innebærer at forskning på en rekke forskjellige typer hjelperelasjoner- og kontekster er relevant for studiet. Det gjelder eksempelvis hjelperelasjoner i forhold til mennesker med somatisk sykdom, psykisk lidelse og udekte sosiale behov. Hjelpekontekstene omfatter både ulike typer institusjoner og hjemmebaserte tjenester. Det samlende fokuset er på forskning i forhold til hjelperelasjoner og hvordan disse kan gi en positiv effekt på bedringsprosesser.
Studiet kvalifiserer for forskning, undervisning, utviklingsarbeid og annet arbeid innen helse og sosialvesenet der det stilles høye krav til vitenskapelig innsikt og forskningskompetanse. I henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning har en kandidat med fullført doktorgradsstudium i helse- og sosialfag med fokus på profesjonsutøvelse mellom fag, bruker og forvaltning, følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kandidaten
- er i kunnskapsfronten innen emneområdet; strukturelle vilkår for profesjonsutøvelse i helse- og sosialfag
- behersker vitenskapsteoretiske og metodologiske problemstillinger relevant for helse og sosialtjenesten i spenningsfeltet mellom strukturelle rammevilkår og faglig autonomi.
- kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike metoder og prosesser i forskning innen tematikken strukturelle vilkår for profesjonsutøving og faglig - autonomi
- har omfattende kunnskap og kan vurdere kritisk hovedtrekk i norsk og internasjonal forskning innen fagfeltet
- er i kunnskapsfronten innen kommunikasjonsteoretiske perspektiv og handtering av kommunikative prosesser som involverer brukere og nettverk i planleggingsprosesser på ulike nivå
- har omfattende kunnskap om og kan analysere ulike etiske grunnlagsproblem innenfor vitenskapsteoretiske posisjoner og innenfor de feltene for profesjonsutøving som en forsker på
Kandidaten:
- kan fungere som selvstendig forsker og bidra til utvikling av ny kunnskap på høyt nivå innenfagfeltet
- kan formulere problemstillinger for, planlegge og gjennomføre forskning om spenningsfeltet mellom strukturelle rammevilkår og faglig autonomi i profesjonsutøvelse innen helse- og sosialtjenesten
- kan håndtere komplekse faglige spørsmål og problematisere forskningsfeltets kunnskapsgrunnlag gjennom vitenskapsteoretiske, metodiske og etiske diskurser
Kandidaten:
- kan identifisere forskningsetiske utfordringer i egen og andres forskning på fagfeltet og utøve sin forskning med faglig integritet
- kan identifisere behov for ny forskning relevant for spenningsfeltet mellom strukturelle rammevilkår og faglig autonomi i profesjonsutøvelse innen helse- og sosialtjenesten
- kan formidle forskning gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale publiseringskanaler og delta aktivt i debatter innen fagfeltet
- har tilegnet seg tverrfaglig forståelse og tverrprofesjonell kompetanse gjennom møte med kandidater med ulik fagidentitet og yrkesbakgrunn
Ph.d. - studiet består av en opplæringsdel (30 stp) og en forskningsdel (150 stp). Opplæringsdelen består av en obligatorisk (20 stp) og en selvvalgt del (10 stp). Opplæringsdelens kjerneområder er valgt med utgangspunkt i overordnet profil, ut fra et ønske om å videreføre sentrale temaer i bachelor- og masterutdanningene ved de to høgskolene. Kjerneområdene kommer til uttrykk i fire obligatoriske og fire valgfrie emner:
- Strukturelle vilkår for profesjonsutøvelse (5 stp)
- Fordypning i kvantitativ forskningsmetode og mixed methods (5 stp)
- Fordypning i kvalitative forskningsmetoder (5sp)
- Vitenskapsteori og etikk (5 stp)
I tillegg tilbys fire valgfrie emner á 5 stp, som er beslektet med de overordnede emnene
- Kommunikasjon i hjelperelasjoner (5 stp)
- Aggresjon, vold og bruk av tvang (5 stp)
- Profesjonsteori, profesjon og skjønnsutøvelse (5 stp)
- Profesjonell omsorg i skjæringspunktet mellom system og livsverden (5 stp)
Den selvvalgte opplæringsdelen består altså av 10 studiepoeng som kan tas innenfor studietsvalgfrie emner. Det er imidlertid åpent for at kandidatene kan ta en del av eller hele den valgfrie delen ved andre ph.d.-studier under forutsetning av at emnene har relevans for kandidatens avhandlingstema. Studieåret er på 40 uker med en forventet arbeidsinnsats på 40 timer pr. uke. Kandidater oppmuntres til et opphold ved annen institusjon i inn- eller utland under studiet.
Studiet organiseres som en fellesgrad mellom Høgskolen i Molde og Høgskulen i Volda og skal normalt gjennomføres i løpet av en tre års periode på heltid (100 %) eller en fireårs periode (75 %). Annen tidsfordeling kan evt. avtales ved opptak.
| Course | 2019 Autumn | 2020 Spring |
|---|---|---|
Emne tilbydde ved HVO studieåret 2019/2020 | ||
| 5 | ||
| 5 | ||
| Sum (10 total) | 5 | 5 |
Betydningen av å ha kontakt med andre relevante forskningsmiljøer blir understreket gjennom hele forskerutdanningen. Det tilrettelegges for at kandidater tilbringer noe av studietiden ved en anerkjent utenlandsk utdannings- eller forskningsinstitusjon der det er mulig å arbeide videre med problemstillinger i tilknytning til avhandlingen, eller som tilbyr kurs eller emner med relevans for kandidatens prosjekt. Når i studiet utenlandsoppholdet bør finne sted, vil kunne variere med prosjektets art og må avtales i samråd med veileder. Her vil en tilstrebe fleksibilitet for å imøtekomme den enkelte kandidats behov. Det vil i den forbindelse bli inngått individuelle avtaler som skal sikre at det totale læringsutbyttet blir oppnådd. For å gjøre utenlandsoppholdet enklere for kandidatene e r det inngått flere samarbeidsavtaler som muliggjør studentutveksling og internasjonalisering. Det arbeides også for å utvide avtaler med internasjonale institusjoner.
Studiet blir kvalitetssikra gjennom kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Molde, http://kvalitet.himolde.no/KS_UNL201