Andre praksisperiode har eit omfang på 30 arbeidsdagar med rettleia undervisningspraksis. I praksis skal studenten følgje praksislærar og skulen si arbeidstidsorganisering. I samsvar med ein lærar sin arbeidsplan utgjer dette om lag 250 arbeidstimar i praksisemne 2, og dette inkluderer undervisning, førebuing, vurderingsarbeid, møte- og samarbeidstid samt tid til fagleg utviklingsarbeid.

Studie- og praksisrute klargjer tidfesting av praksisperioden. Studenten skal gjennomføre praksis både på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. Vanlegvis er praksisperioden i første studieår i ungdomstrinnet og praksisperioden i andre studieår i vidaregåande opplæring. Studentar med fagbakgrunn i fellesfaga bør ha praksis på ulike utdanningsprogram. Studentar med fagbakgrunn i utøvande og skapande kunstfag kan gjennomføre inntil 50 prosent av praksis i studiet i kulturskule eller liknande. I andre praksisperiode opnar for undervisningspraksis inntil 15 dagar i utlandet etter avtale.

Studentar som er tilsette som lærarar i skulen kan gjennomføre inntil femti prosent av praksis ved eigen arbeidsplass etter avtale ved studiestart. Ved praksis på eigen arbeidsplass skal 60 prosent av perioden vere rettleiia med tildelt praksislærar, og 40 prosent vere eigenpraksis med individuelt arbeidskrav.

I praksis skal studenten følgje praksislærar og skulen si arbeidstidsorganisering. I samsvar med ein lærar sin arbeidsplan utgjer dette om lag 250 arbeidstimar i praksis, og dette inkluderer undervisning, førebuing, vurderingsarbeid, møte- og samarbeidstid samt tid til fagleg utviklingsarbeid.

Praksislærar si hovudoppgåve er å legge til rette for studentens praksis, lage plan for praksisperioden saman med studenten og å leie rettleiingsøktene. Ei rettleiingsøkt omfattar tre delar: Før-rettleiing, observasjon av studenten sitt arbeid med elevgruppa og etter-rettleiing. Rettleiing frå praksislærar har som føremål å medverke til at studenten utviklar eigen forståing av kva det vil seie å vere lærar. Refleksjon over planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning er med på å utvikle studentens profesjonskompetanse. Studenten har ansvar for å vere aktiv og interessert deltakar i praksis, og å ta ansvar i rettleiinga. Studenten skal levere skriftleg plan for kvar undervisningsøkt til praksislærar, og eventuelt til faglærar og medstudent. Dette er utgangspunkt for rettleiing før og etter undervisning. Om lag halvvegs i praksisperioden skal praksislærar og student gjennomføre ein midtvegsvurderingssamtale med utgangspunkt i læringsutbytte og vurderingskritere for praksis

I sluttfasen praksis skal praksislærar og student gjennomføre ein avsluttande utviklingssamtale med utgangspunkt i praksislærar si formulering av ei individuell skriftleg vurdering med karakteren stått/ikkje stått. Vurderinga vert gitt med grunnlag i læringsutbytte og vurderingskriterie for praksisperioden.