Om studiet: 

Barnevernspedagogen sitt hovudfokus er barn og barns behov. Arbeidet handlar om å forstå barnet og arbeide med barnet i relasjon til barnet sin familie og nærmiljø. Oppgåvene omfattar både førebyggjande- og klientretta arbeid, sakshandsaming og oppfølging. I arbeidet sitt skal barnevernspedagogen legge til rette for gode oppvekstvilkår gjennom å sikre god omsorg og ved spesielle høve behandling. 

Barnevernspedagogens arbeid blir utøvd både i og utanfor institusjon, hovudsakleg innanfor kommunale og statlege tenester. Dei fleste barnevernspedagogar arbeider i institusjonar og ved barnevern-/Nav-kontor. Nokre arbeider også med førebyggande arbeid, i psykiatri- og rusfeltet, og i skule- og oppvekstsektoren.

Ved barnevernspedagogstudiet blir følgjande kompetansar og perspektiv sett på som særleg sentrale:

Vern av barn og barns medverknad
Barnevernsarbeid har som hovudfokus å beskytte barn i vanskelege situasjonar. Ein sentral kompetanse hos barnevernspedagogar er å kunne identifisere sentrale indikasjonar på ulike former for omsorgssvikt, funksjonsnedsetting og utviklingsforstyrring. Barnevernsarbeidaren må ha evne til å ta barn sitt perspektiv og i sitt arbeid sjå på og behandle barn som skapande subjekt, med krav på innflytelse i eige liv. Sentrale kompetanseområde er å ha respekt for barn og familie, ha evne til å lytte til og samtale med barn, samt vilje til å sikre barn påverknad i eiga sak. Barnevernsarbeidaren skal representere barns interesser også på systemnivå. Utdanninga legg vekt på at studentane blir i stand til å reflektere kritisk over korleis barn har det i samfunnet, og korleis barnevernsarbeidaren kan bidra til at barnas stemme blir høyrt i samfunnet.

Heilskapsperspektiv og relasjonskompetanse 
Utøving av omsorg, formidling av tenester og forsvar av rettane til barn inneber samtidig å utøve sosial kontroll over andre menneske. Dette føreset at ein kan forstå og leve seg inn i barnet og familien sin heilskaplege livssituasjon og deira oppleving av hjelpeapparatet. Dette inneber forståing for korleis til dømes levekår, kulturforskjellar, kjønn, identitet og seksualitet kan spele inn i ei heilskapsforståing. Ein sentral kompetanse for barnevernsarbeidaren er evna til å etablere tillitsfulle relasjonar og samhandle med brukar, familie og nettverk rundt brukar.

Analytisk kompetanse  
Barnevernsarbeidaren står i sin praksis overfor komplekse situasjonar der det kan vere utfordrande å ta avgjerder. I utdanninga vert det difor lagt vekt på å øve opp analytiske ferdigheter for å styrke vurderings- og avgjerdskompetansen. Dette inneber praktiske øvingar der fakta, fagteori, vitskapsteoretiske perspektiv, metodiske val, skjønnsutøving og etiske vurderingar inngår.

Forvaltningskompetanse
I barnevernsarbeid mottar barn og familiar velferdstenester, som kan vere alt frå økonomisk støtte, råd og avlasting til omsorgsovertaking. Det er viktig med kvalifiserte avgjerder i alle vedtak, men særleg i saker med overtaking av omsorg er det avgjerande med høg kvalitet og legitimitet. Barnevernsarbeidaren må i tillegg til analytisk kompetanse ha kunnskap om lovverk, kunne ivareta rettstryggleik, gjere gode vurderingar og ha god rolleforståing. I utdanninga vert det lagt vekt på analyse av praksisnære kasus, og gjennomføring av praktiske øvingar for å bidra til utvikling av god forvaltingskompetanse.

Personleg kompetanse, refleksjon og sjølvrefleksjon
Personleg kompetanse kan forståast som ein kombinasjon av kunnskapar, eigenskapar, haldningar og ferdigheter hos kvar enkelt. Denne kompetansen er viktig for utøving av godt barnevernsarbeid, då den heile tida spelar saman med profesjonell kompetanse. I studiet blir det lagt til rette for utvikling av personleg kompetanse gjennom deltaking i refleksjons- og sjølvrefleksjonsprosessar.

Tverrprofesjonell samhandlingskompetanse 
Barnevernsarbeidaren må ha kunnskap om andre tenester som det er naturleg å samarbeide med for å betre situasjonen til brukaren og ha kompetanse i tverrprofesjonell samhandling. Utdanninga til barnevernspedagog er delvis integrert med Bachelor i sosialt arbeid – sosionom, noko som legg til rette for tverrprofesjonelt samarbeid. Studentane tek også del i tverrprofesjonelle prosjekt der andre velferdsprofesjonar er med for å utvikle forståing for kor viktig samarbeid er for å løyse sosiale problem.

Internasjonalisering og kultursensitivitet
Globale prosessar som migrasjon og flukt har gjort Noreg til eit meir samansett og fleirkulturelt samfunn og skapt nye utfordringar for sosialt arbeids- og yrkesfelt. Det globale perspektivet vert difor meir sentralt, saman med utvikling av kultursensitive tilnærmingar i arbeidet. Det blir viktig med ei opa og undersøkande innstilling til menneske med ulike sosiale identitetar for å forstå og arbeide i ei meir kompleks verd. I utdanninga blir det i undervising og i arbeid med praksisrelevante kasus lagt vekt på å utvikle kultursensitiv kompetanse. Global forståing og utvikling av kulturell kompetanse kan også utviklast gjennom studentutveksling og klientpraksis i utlandet.