Barnevernspedagogstudiet passar for deg som ønskjer å jobbe med barn, unge og deira familiar, og som samtidig er oppteken av samfunnsspørsmål og sosiale problem. Studiet gir deg kunnskap om korleis desse gruppene - på deira arenaer - kan hjelpast til å meistre ulike livsutfordringar.

Ein hovudkomponent i den faglege kompetansen til barnevernspedagogar er samhandling, som er kunnskap om og evne til å etablere og handtere relasjonar til menneske i vanskelege livssituasjonar. Den andre hovudkomponenten er kompetanse til å forstå korleis strukturar i samfunnet verkar inn på og formar det enkelte barnet og familien sine liv og ressursar, og å forstå korleis strukturar påverkar vilkåra for yrkesutøving.

Barnevernspedagogen sitt hovudfokus er barn, unge og deira familiar. Barnevernfagleg arbeid handlar om å analysere og vurdere samspelet mellom barn, familie og omgivnader, og å setje i verk utviklingsfremmande tiltak på førebyggande og intervenerande nivå. 

Den faglege profilen i barnevernspedagogutdanninga ved Høgskulen i Volda er retta mot familie, oppvekst og barnets beste. Miljøterapi, praktisk analytisk handlingskompetanse, beslutningsprosessar, omsorgsvurderingar og tiltak er sentrale element i utdanninga. Kunnskap om og kompetanse på desse områda vil bidra til å bygge den handlingskompetente barnevernspedagogen, som kan etablere og handtere relasjonar til barn, unge og deira familiar, og bidra til varig endring for utsette grupper.

Følgjande kompetanseområde er sentrale i barnevernspedagogutdanninga:
Oppvekst og familieliv
Barnevernspedagogen skal arbeide med barn, unge og deira familiar, der dei til ei kvar tid er. Barn og unge flest veks opp i familiar. Å kjenne til ulike familiestrukturar og faktorar for risiko og beskyttelse av deira livsvilkår er difor sentralt. Problemstillingar som gjeld barndom og utvikling, sosialisering og danning er ein viktig del av dette, og femner alle arenaer der barn ferdast. Mange menneske i barnevernspedagogen sine målgrupper lever utsette liv. Difor må barnevernspedagogen ha ei særleg forståing for barn, unge og familiar som er i vanskelege livssituasjonar.

Vern av barn og å legge til rette for deltaking og medverknad
Barnevernspdagogen si hovudoppgåve er å beskytte barn i vanskelege situasjonar. Ein sentral kompetanse er difor å kunne identifisere kjenneteikn på ulike former for omsorgssvikt, funksjonsnedsetting og utviklingsforstyrring. Barnevernspedagogen må ha evne til å ta barn sitt perspektiv, og sjå på og behandle barn som skapande subjekt, som skal ha innverknad på eige liv. Sentrale kompetanseområde er å ha respekt for barn og familie, kunne lytte til og samtale med barn, og ha vilje til å sikre barn medverknad i saker som gjeld dei sjølve. Barnevernspedagogen skal representere barns interesser også på systemnivå. Studiet legg vekt på at studentane blir i stand til å reflektere kritisk over korleis barn har det i samfunnet, og korleis barnevernspedagogen kan bidra til at barna sine stemmer blir høyrde i samfunnet.

Forvaltningskompetanse
Barnevernsfagleg arbeid inneber å gi velferdstenester til barn og deira familiar. Tenestene kan vere å gi økonomisk støtte, rådgjeving eller gjere vedtak om avlasting og omsorgsovertaking. Det er viktig med kvalifiserte avgjerder i alle vedtak. I saker som gjeld omsorgsovertaking er det spesielt avgjerande med høg kvalitet og legitimitet. For å kunne ta vare på rettstryggleiken, må barnevernspedagogen ha kunnskap om lover, rettar og relevante ordningar. Å ha analytisk kompetanse, kunne gjere gode vurderingar og ha god rolleforståing er nødvendig for å gjere godt barnevernsfagleg arbeid. 

Samarbeids- og relasjonskompetanse
Å arbeide som barnevernspedagog vil seie å gi omsorg, formidle tenester og forsvare rettane til menneske med behov for hjelp, samtidig som rolla inneber å utøve sosial kontroll. Dette føreset at ein kan lytte til menneske og leve seg inn ulike livssituasjonar. Å undersøke og prøve å forstå korleis andre menneske opplever møta med hjelpeapparatet, og ta den kunnskapen med seg i eiga fagutvikling, er viktig kompetanse. Slik kompetanse inneber å kunne oppnå tillit og etablere gode samarbeidsrelasjonar. Barnevernspedagogen må også kunne samarbeide med andre hjelpeinstansar til barnets beste.

Personleg kompetanse, kritisk refleksjon og sjølvrefleksjon
Personleg kompetanse er ein kombinasjon av kunnskapar, eigenskapar, haldningar og ferdigheiter. Personleg kompetanse er viktig for utøving av godt sosialfagleg arbeid, fordi slik kompetanse til ei kvar tid spelar på lag med den profesjonelle kompetansen. I utdanninga blir det lagt til rette for utvikling av personleg kompetanse gjennom sjølvrefleksjonsprosessar og deltaking i refleksjonsgrupper.

Praktisk analytisk kompetanse og kunnskapsbasert praksis
I yrkesutøvinga vil barnevernspedagogen stå overfor komplekse situasjonar, der det kan vere utfordrande å ta avgjerder. I utdanninga vert det difor lagt vekt på å øve opp analytiske ferdigheiter for å styrke vurderings- og avgjerdskompetansen gjennom praktiske øvingar. Fagteori, vitskapsteoretiske perspektiv, empiri, metodiske val, skjønnsutøving og etiske vurderingar inngår i desse øvigane. Barnevernspedagogen skal også ha evne til å oppdatere kunnskapen sin på fagområdet.

Tverrprofesjonell samhandlingskompetanse 
Barnevernspedagogen må ha kunnskap om andre tenester som det er nødvendig å samarbeide med for å betre situasjonen til barnet og/eller familien, og for å utvikle kompetanse i tverrprofesjonell samhandling. Utdanninga er delvis integrert med Bachelor i sosialt arbeid – sosionom, noko som legg til rette for å gje studentane erfaringar med tverrprofesjonelt samarbeid. Studentane tek elles del i tverrprofesjonelle prosjekt, der andre velferdsprofesjonar er med. På den måten får studentane utvikla forståing for kor viktig samarbeid er for å løyse sosiale problem.

Internasjonalisering og kultursensitivitet
Internasjonalisering og mangfald er sentralt i barnevernspedagogutdanninga. Globale prosessar, som migrasjon og flukt, har gjort Noreg til eit meir samansett og fleirkulturelt samfunn, som har skapt nye utfordringar for barnevernspedagogar. Det globale perspektivet, utvikling av kultursensitivitet og ei opa og undersøkande innstilling til menneske med ulike sosiale identitetar, er difor sentrale tema i utdanninga. Global forståing og kulturell kompetanse kan også utviklast gjennom studentutveksling og klientpraksis i utlandet.