Master i grunnskulelærarutdaning for trinn 5-10 ved Høgskulen i Volda (HVO) byggjer på Forskrift om rammeplan for grunnskulelærarutdanning for trinn 5-10.

Høgskulen i Volda skal utdanne dyktige og reflekterte lærarar som skal legge til rette for gode læringsmiljø for elevar på 5.-10. årssteg. Utdanninga er ei 5-årig integrert profesjonsretta og forskingsbasert masterutdanning som krev aktiv deltaking frå studentane.

Utdanninga tek utgangspunkt i gjeldande læreplanverk for grunnskulen. Studiemodellen som er valt ved Høgskulen i Volda gir høve til både breidde og fordjuping i fag. Dei ulike faga har sine særpreg og arbeidsmåtar, og studiet skal sikre at studenten har eit godt fundament for arbeidet som lærar i faga.

I grunnskulelærarutdanninga er praksis integrert i alle fag, og det vil vere eit nært samarbeid mellom fagpersonane innan pedagogikk og elevkunnskap, dei ulike faga og praksis. Det er praksis i dei fire første åra, med oppstart allereie tidleg første året. Undervisningsaktivitetar på høgskulen vil førebu til god profesjonsforståing, og erfaringar frå praksis vil vere utgangspunkt for teoretiske refleksjonar.

Utdanninga set læraryrket inn i ein historisk og samfunnsmessig samanheng og bidreg til kritisk refleksjon og profesjonsforståing.

I både obligatoriske fag og valde fag vert det lagt vekt på tverrfaglege tema som er definert i nasjonal forskrift om rammeplan for grunnskulelærarutdanning for trinn 5-10: https://www.regjeringen.no/contentassets/fbaf26939bbd40abacba73e34a95d2fc/forskrift-om-rammeplan-for-grunnskolelarerutdanning-for-trinn-5-10.pdf

Sjå oversikt over studiemodell her

Fagleg profil

Fagval

Studentane på MGLU 5-10 kan ta masterfordjuping  i matematikk, norsk, samfunnsfag, engelsk eller det skulerelevante faget spesialpedagogikk. Dei skal i tillegg velje  60 studiepoeng i eitt av dei nemde fire skulefaga.

I vårsemesteret andre studieår  kan studenten velje 30 studiepoeng i anten naturfag, kroppsøving, KRLE, digital kompetanse og didaktisk medieproduksjon eller spesialpedagogikk. Studentane kan også velje å studere i utlandet dette semesteret. Sjå meir under fagleg oppbygging og internasjonalisering.

Spesialpedagogikk

Høgskulen i Volda har eit sterkt spesialpedagogisk fagmiljø som er med og prege heile grunnskulelærarutdanninga. Studenten kan velje 30 studiepoeng spesialpedagogikk i  andre studieåret. Det er også mogeleg å velje spesialpedagogikk som masterfordjuping.

Profesjonsfagleg digital kompetanse og DigiGLU

Studentane skal gjennom studiet bli medvitne og kritiske brukarar og produsentar av digitale ressursar og læringsdesign, både for eige og for elevane sitt læringsarbeid. Digital kompetanse skal vere ein integrert del i alle fag og praksissamarbeid, og studentane har i tillegg tilgang til Læringsverkstaden, høgskulen sitt ressurssenter for utvikling av digital undervising. Fagområdet er utvikla i samarbeid med dei sterke fagmiljøa på IKT og media ved Høgskulen i Volda. I andre studieår kan studenten velje 30 studiepoeng Digital kompetanse og didaktisk medieproduksjon som gir fordjuping på dette området.

Nynorsk og bokmål

For å sikre at studenten meistrar norsk skriftleg, både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på ein kvalifisert måte i profesjonssamanheng, er emnet Profesjonsskriving på bokmål og nynorsk obligatorisk for alle studentane første studieår. Dette gjeld uavhengig av kva fag dei vel i grunnskulelærarutdanninga. I tillegg må studenten levere arbeidskrav på begge målformer i løpet av utdanninga.

Vitskapsteori og metode

Alle faga i lærarutdanningane er forskingsbaserte. Det betyr at studentane møter lærestoff med perspektiv på både metode og vitskapsteori i alle fag og gjennom heile studiet. Gjennom heile femårige utdanninga vert det lagt opp til ein systematisk progresjon i utvikling av profesjonsretta kunnskapar og ferdigheiter innanfor tema vitskapsteori og metode. Temaet vitskapsteori og metode blir introdusert tidleg i studiet og vert eit gjennomgangstema og ein integrert del i pedagogikk og elevkunnskap, undervisningsfaga, dei skulerelevante faga  og i praksis gjennom den femårige utdanninga. Studenten skal tileigne seg kompetanse og kunnskapar om vitskapsteori og vitskaplege metodar. Målet er at studentane på eit sjølvstendig grunnlag innsiktsfullt skal kunne lese og vurdere vitskaplege tekstar og vere i stand til sjølve å skrive akademiske fagtekstar. I arbeidet med vitskapsteori og metode skal studentane utvikle forskingskompetanse som omfattar forståing for, og bruk av, ulike forskingsmetodar og analyseformer, utvikling av eit fagspråk om vitskap og metode, og forskarblikket for eiga profesjonsutvikling.

Det første året skal studenten få kunnskap og ferdigheit i systematisk observasjon som metode. Denne kompetansen skal utviklast gjennom deltaking i undervisning i pedagogikk og elevkunnskap og i dei andre faga i utdanninga, og i møte med metodelitteratur og utøving av praktisk arbeid i seminar og i praksisopplæringa. Studentane skal m.a. i løpet av praksisopplæringa gjennomføre eit systematisk arbeid i observasjon retta inn mot lærarrolla og kontaktlærarrolla.

I løpet av det første året skal studenten også delta på FoU-konferansen for GLU-utdanninga. Her vert studenten introdusert for sjangeren «FoU-oppgåve», som vert eit arbeid dei skal gjennomføre det 3. studieåret. På FoU-konferansen vert det lagt opp til at studentane i team (saman med andreårsstudentar) skal vere «opponentar» for studentar som skriv FoU-oppgåve. For at førsteårsstudentar skal få kunnskapar om arbeid med FoU-oppgåva og ha ferdigheiter som opponentar, vert det arrangert ein fagdag med ein workshop. Der vert studentane informerte om krava til sjanger og innhald i FoU-oppgåva og kva som er god opposisjon/tilbakemelding. Vidare får studenten utdelt eit abstrakt frå ei FoU-oppgåve (oppsummeringar av dei ulike delane av FoU-oppgåva) og skal i samarbeid med ein medstudent vurdere innhaldskomponentar i FoU-oppgåva og planlegge spørsmål til opposisjon og gi læringsfremjande tilbakemeldingar.

Det andre året skal studenten få kunnskap og ferdigheit i intervju som forskingsmetode, utvikle evne til kritisk lesing og kompetanse i akademisk skriving. Studenten vil i undervisningsfaga og dei skulerlevante faga arbeide med metodelitteratur og gjennomføre eit praktisk forskingsarbeid i løpet av praksisopplæringa. Studentane skal m.a. i undervisningsfaget Spesialpedagogikk gjennomføre eit forskingsarbeid om elevrolla og tilpassa opplæring basert på intervju og/eller observasjon som metode.

Gjennom deltaking på FoU-konferansen i løpet av det andre studieåret vil studenten på nytt møte sjangeren «FoU-oppgåve». På FoU-konferansen vert det lagt opp til at andreårsstudentane i team (saman med førsteårsstudentane) skal vere «opponentar» for studentar som skriv FoU-oppgåve. For at andreårsstudentar skal få utvikle kunnskapar om arbeid med FoU-oppgåva og utvikle ferdigheiter som opponentar, vert det arrangert ein fagdag med ein workshop der studentane utviklar forståing om krava til sjanger og innhald i FoU-oppgåva og kva som er god opposisjon/tilbakemelding. Studenten vil få utdelt eit abstrakt frå ei FoU-oppgåve (oppsummeringar av dei ulike delane av FoU-oppgåva) og skal i samarbeid med ein medstudent vurdere innhaldskomponentar i FoU-oppgåva og planlegge spørsmål til opposisjon og gi læringsfremjande tilbakemeldingar.

I tredje året skal studenten skrive ei FoU-oppgåve i undervisingsfaget norsk eller matematikk i samarbeid med pedagogikk og elevkunnskap. FoU-oppgåva er eit eige emne på 7,5 studiepoeng, og det følgjer eigen emneplan til dette emnet. Studenten skal få moglegheit til å utvikle kunnskap om sentrale vitskapsteoretiske og forskingsmetodiske spørsmål innanfor utdanningsforsking og kunnskap om det emnet som den enkelte har fordjupa seg i. I samband med dette arbeidet deltek studenten på eit kurs/seminar i vitskapsteori og forskingsmetode som er felles for undervisningsfaga vårsemesteret 3. året. Studentane vil her få ei innføring i teori, litteratur og sentrale element for å kunne arbeide med eiga FoU-oppgåve. Dei skal analysere relevant forsking og analysere og formidle eit samansett fagstoff på ein overtydande måte. Oppgåva vil vere eit individuelt arbeid der studenten skal bruke relevante metodar frå forskings- og utviklingsarbeid for å gjennomføre eit avgrensa forskingsprosjekt under rettleiing. Studenten skal få erfaring med akademisk skriving. Som ein del av utviklinga av desse ferdigheitene er eit arbeidskrav om lag midtveis i arbeidet å skrive eit abstrakt av FoU-oppgåva og presentere dei ulike delane av oppgåva for faglærarar og første- og andreårsstudentar på ein intern FoU-konferanse (jf. omtalen av første og andre studieåret ovanfor). På denne konferansen vert det lagt opp til at studentane i første og andre klasse skal delta som opponentar og gi læringsfremjande tilbakemeldingar basert på informasjon frå abstraktet og presentasjonen. Faglærarar skal vurdere presentasjonen og gi læringsfremjande tilbakemelding. FoU-oppgåva legg ingen føringar på val av masterfag seinare i studieløpet, studentane  står fritt til å velje masterfordjuping i dei masterfaga som er tilgjengeleg i studieplanen.

I fjerde studieåret møter studentane vitskapsteori og metode i hovudsak på to måtar. Den eine måten er at innhaldet i fagemna delvis omhandlar faget som vitskapsfag, og ulike sider ved faget sin eigenart og kunnskapsutvikling vert handsama på eit avansert nivå. Den andre måten er at deler av pensumlitteraturen er valt ut for å gi studentane døme på eit spekter av ulik metodebruk i faget. Dei ulike metodevala og metodebruken i pensumlitteraturen vert drøfta på lik linje med det faglege innhaldet. Slik vert studentane rusta til å møte det reine vitskapsteori- og metode-emnet som kjem femte studieåret.

Femte studieåret får studentane ei avansert innføring i vitskapsteori og metode som grunnlag for å gjennomføre eit forskingsarbeid på masternivå. Det meste av dette vil bli organisert felles for alle studentane gjennom eit felles emne på 15 studiepoeng. Dette emnet gir studentane ein vitskapsteoretisk og metodisk kompetanse som set dei i stand til å gjennomføre masteroppgåva, samstundes som det gir den metodiske breiddekunnskapen dei treng for å sette seg inn i forsking på høgt nivå. Ulike vitskapsteoretiske og etiske perspektiv vert tematiserte og drøfta saman med dei mest vanlege kvalitative og kvantitative metodane og sentrale omgrep som validitet og reliabilitet. Både fagovergripande og fagspesifikke tema vert tekne opp. I pensumlitteraturen er dette konkretisert i ein felles og ein fagspesifikk del. Studentane skal i løpet av emnet utvikle forskingsplan for masteroppgåva.

Masteroppgåva avsluttar studiet. Studentane skal planlegge og gjennomføre eit individuelt og sjølvstendig vitskapleg arbeid og dokumentere dette i ei masteroppgåve med krav om vitskapleg framstilling. Oppgåva skal ha ein klar relevans for 5.–10. steg i grunnskulen med kunnskapsgrunnlag henta frå masterfaget og faget Pedagogikk og elevkunnskap. Arbeidet med oppgåva stiller høge krav til metode og forskingsetikk, og studentane vidareutviklar den metodiske spisskompetansen dei treng gjennom dette arbeidet.

Fagovergripande tema i studiet

I tillegg til fagspesifikke tema som blir skildra i dei ulike emneplanane, blir følgjande tema omhandla i alle fag og i praksisopplæring i løpet av den femårige grunnskulelærarutdanninga:

Tilpassa opplæring

Rett til tilpassa opplæring er forankra i opplæringslova. Tilpassa opplæring er kjenneteikna av variasjon, for eksempel gjennom arbeidsoppgåver, lærestoff, intensitet i opplæringa, organisering av opplæringa, læremiddel og arbeidsmåtar. Studentane skal lære å tilpasse opplæringa til mangfaldet i elevgruppa. Kunnskap om tilpassa opplæring er ivaretatt i alle fag i studiet med tett kopling til praksisopplæringa. I 2. studieår er det i praksisopplæringa et spesielt fokus på elevrolla og tilpassa opplæring, men temaet går igjen i fag og i praksis gjennom heile utdanninga.

Vurdering

I arbeid med vurdering skal studentane utvikle vurderingskompetanse som omfattar bruk av arbeidsmåtar (metodar), vurderingsformer, utvikling av eit fagspråk om vurdering og kompetanse til å sjå samanheng mellom kompetansemål i læreplanar og vurdering. Studentane skal også utvikle kunnskapar og ferdigheiter i å sjå samanheng mellom eigen (lærarar sin) vurderingspraksis og vurderingskompetanse, elevane sin motivasjon og mestring, og viktigheita av å bruke kunnskap om vurdering for å fremje elevane si læring.

Studenten må kunne utvikle og kommunisere tydelege mål for opplæringa, vurdere læringsutbytte til elevane, gi elevane faglege relevante tilbakemeldingar og legge til rette for elevene si eigenvurdering. Utdanninga legg til rette for at studentane i ulike fag får opplæring i å gi læringsstøttande tilbakemeldingar. Studentane skal òg utvikle kompetanse i vurdering i fag og i orden/åtferd. Studenten skal lære seg å vurdere læringsutbytte til elevane både med og utan karakterar, og kunne grunngi vurderinga. Studenten må kunne forstå og bruke resultat frå ulike prøver, kartleggingsverkty og kvalitetssystem i oppfølging av elevane si læring.

Med utgangspunkt i utvikling av god vurderingspraksis vert det gjennom den 5-årige utdanninga lagt opp til ein progresjon og gitt rom for systematiske utprøvingar, der studentane får tid både til å gi, ta i mot og bruke konstruktive tilbakemeldingar som kan fremje læring. Det vert også lagt til rette for at studentane kan delta i utprøvingar og ein diskusjon om vurderinga sine teoretiske og praktiske sider. Dette ser vi på som ein vesentleg del av det å utvikle kunnskapar og ferdigheiter for å forstå vurderinga si betyding for undervisning og læring i skulen.

Grunnleggande ferdigheiter

Å kunne utrykke seg munnleg og skriftleg, å kunne lese og rekne og å kunne bruke digitale verktøy er både ei føresetnad og for utvikling av fagkunnskap og ein del av fagkompetansen i alle fag. Kvar enkelt fag i utdanninga skal gi studentane kunnskap om korleis dei kan jobbe med elevane si utvikling av dei grunnleggande ferdigheitene i faget. Faget pedagogikk og elevkunnskap skal sørge for at studentane får ein teoretisk overbygning om grunnleggande ferdigheiter, som føresetnad for arbeidet med desse i dei ulike faga

Profesjonsfagleg digital kompetanse

Studentane skal gjennom studiet utvikle profesjonsfagleg digital kompetanse på tre nivå: individ, samhandling og struktur. Gjennom dei to første studieåra legg ein vekt på læraren og eleven sin digitale kompetanse i form av digitale ferdigheiter og bruk av digitale ressursar i eige læringsarbeid. Ein fokuserer så på samhandling med digitale ressursar både i klasserommet og sosial interaksjon og praksisar mellom elevane, både på tilretteleggjing for læring og digital dømmekraft. Studentane skal utvikle evne til å vurdere og bruke relevante læremiddel, digitale verktøy og ressursar i opplæringa, og gi elevane opplæring i digitale ferdigheiter og nettvett. På dei siste trinna i studiet fokuserer ein på dei strukturelle rammene for digital kompetanse i skulen, både korleis skulen sine strukturelle rammer verkar inn på korleis ein kan få til digital utvikling, og korleis medie- og informasjonssamfunnet verkar inn på korleis skulen og læraren kan drive læringsarbeid.

Andre tema som blir gjennomgått i studiet, mellom anna gjennom undervisning i ulike fag, tverrfagleg undervisning, seminar og temadagar:

• Medborgarskap og det fleirkulturelle samfunnet

  • merksemd på kulturelle skilnader og kunne bruke disse som positiv ressurs

  • kunnskap om menneskerettane og om urfolk sine rettar

  • vekt på internasjonalt samarbeid og solidaritet for å oppnå berekraftig utvikling og sosial utjamning

• Psykososialt læringsmiljø

  • få kompetanse om korleis ein som lærar kan skape eit trygt psykososialt skulemiljø, førebygge og handtere krenkingar, mobbing, trakassering og diskriminering

• Samiske tilhøve og rettane til samiske elevar

  • kunne ivareta opplæring om samiske tilhøve, rettane til samiske barn og det samiske folket som urfolk

  • kunnskap om det samiske innhaldet i dei nasjonale læreplanane for grunnopplæringa og om rettane til dei samiske elevane

• Berekraftig utvikling

  • berekraftig utvikling som eit tverrfagleg tema med forskingsbasert kunnskap om klima, miljø og utvikling

• Estetiske læringsprosessar

  • kreativ læring gjennom ulike uttrykk, formidling og framføringar som er med på å utvikle sjølvtillit og identitet hos elevane

Innhald, samanheng og progresjon i studiet

Grunnskulelærarutdanninga for trinn 5-10 er ei integrert, forskingsbasert og profesjonsretta lærarutdanning der det er ei er tett samankopling mellom fag, pedagogikk og elevkunnskap og praksis. Gjennom utdanninga skal studenten utvikle kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse som gjer studenten i stand til å skape trygge og inkluderande læringsmiljø, leie læreprosessar tilpassa elevar på ulike trinn og med ulike føresetnader og legge eit grunnlag for vidare profesjonell utvikling av eigen praksis.

Innhald, arbeidsmåtar og vurderingsformer er varierte slik at emna i ulike fag samla legg til rette for at studentane skal oppnå det totale læringsutbyttet etter fullørt utdanning. I utforming av arbeidsmåtar og vurderingsformer er det lagt vekt på å skape variasjon og sørge for progresjon. Arbeidskrava er knytt til sentrale innhaldselement i emna,  og skal vere både ei fordjuping og prøving i fagstoff. Dei skal også gi trening i og prøve studentane sin kompetanse i forskingsmetodiske ferdigheiter, og  grunnleggande ferdigheiter som akademisk skriving og lesing, munnleg og digital kompetanse.

Det blir arrangert obligatoriske fagdagar og seminar gjennom alle år med fagovergripende tema. Her vil fagpersonar frå ulike miljø, både interne og eksterne, bidra i planlegging og gjennomføring for å sikre samanheng og progresjon mellom faga i grunnskulelærarutdanninga.

Utdanninga er delt inn i syklus 1 (1.-3. studieår) og syklus 2 (4.-5. studieår) Det er progresjon i læringsutbytte i utdanninga gjennom at studenten skal ha brei fagleg og fagdidaktisk kompetanse i fag i syklus 1, og avansert kunnskap i utvalde område og fag, basert på forskings- og erfaringsbasert kunnskap i syklus 2.

1. studieår

I første studieår er det fokus på lærarrolla og lærings- og utviklingsprosessar. Dette er knytt tett opp mot praksisopplæringa og innhaldet i pedagogikk og elevkunnskap, i tillegg til faga norsk, matematikk, samfunnsfag og engelsk, der det er lagt vekt på dei utfordringane som er knytt til formidling av faget på mellomsteget. Praksis er lagt til mellomsteget i første studieår der studentane også skal få ei første erfaring med forskingsarbeid knytt til praksis. Dei skal  gjennomføre systematisk observasjon av læraren sitt arbeid, analysere og rapportere denne skriftleg i grupper. Gjennom dette vert dei kjende med observasjon som vitskapleg metode, får kjennskap til kva lærarens arbeid kan dreie seg om, og dei får ei første innføring i akademisk skriving i faget.

Tidleg i haustsemesteret blir det arrangert obligatorisk fagdag med digitale ressursar i profesjonsfagleg digital kompetanse, med tema som digital ferdigheiter som grunnleggjande ferdigheit, personlege læringsnettverkt, digital identitet, dømmekraft og etikk, samt algoritmisk tenking og bruk av samansette tekstar.

Studentane skal i tillegg gjennomføre praksisførebuande kurs i teknisk og pedagogisk bruk av ulike IKT-verktøy i skulen, mellom anna bruk av vanlege digitale ressursar og digitale tavler i undervisning.

I forkant av praksisperiodane får studentane praktisk undervisning i drama og estetiske læringsprosessar. Dei skal blant anna få innføring i korleis ein bruker stemmen og kroppsspråk som lærar, og dei skal lære å leie ulike dramapedagogiske undervisningsopplegg. Dette er sentralt i utviklinga av lærarrolla, og dei får høve til å prøve dette ut i praksis.

     2. studieår

I andre studieår er det i haustsemesteret fokus på elevrolla, elevmangfald og tilpassa opplæring i ulike fag. Praksisopplæringa er lagt til ungdomssteget, og studentane skal tileigne seg kunnskapar og ferdigheiter som gjer dei i stand til å sjå den enkelte eleven og kunne legge til rette for tilpassa opplæring i ulike fag. For å gi studentane konkret reiskap til å arbeide med og reflektere over eigen og andre sin praksis, vil fagmiljøa mellom anna arbeide med «lesson study» som metode. I vårsemesteret kan studenten velje mellom fleire ulike fag på 30 studiepoeng. I praksisopplæringa vil fokuset vere på klasseleiing, vurdering og læraren si tilrettelegging av fag, med utgangspunkt i det faget studenten har valt dette semesteret. Innhald i faga og i praksisopplæringa bygger vidare på kunnskap frå emna i første studieår, mellom anna innan tema som undervisningsplanlegging, didaktiske prinsipp i faga, grunnleggjande ferdigheiter og klasseleiing.

Det vil i andre studieår også bli arrangert fagdagar og seminar med tema som dysleksi, dyskalkuli, i tillegg til obligatorisk fagdag i profesjonsfagleg digital kompetanse med tema som handlar om barn og unges mediekultur, multimediekompetanse og motivasjon for læring.

     3. studieår

I tredje studieår er det fokus på elevmangfald, skulen som organisasjon og det heilskaplege opplæringsløpet. Dette er kopla tett opp til innhaldet i pedagogikk og elevkunnskap, praksisopplæring, samt dei andre faga studentane tek i tredje studieår. Fleirfaglege perspektiv på undervisninga i temaet «Den fleirkulturelle skulen» er vektlagt slik at studentane får erfaring med å kople og diskutere samansette faktorar som kan ha betyding for elevane si læring og utvikling. Gjennom praksisopplæring og FoU-oppgåva skal studentane få kunnskap om metodar knytt til forskings- og utviklingsarbeid i skulen. I praksisopplæringa vil det også vere fokus på overgangen mellom ungdomstrinn og vidaregåande skule. Fagovergripande tema blir som blir behandla i 3. studieår er mellom anna medborgarskap og det fleirkulturelle samfunnet, samiske tilhøve og rettane til samiske elevar. Det blir òg arrangert seminar som omhandlar den fleirkulturelle skulen og samiske perspektiv, samt obligatorisk fagdag med fokus på differensiering, klasseleiing og vurdering i teknologirike læringsmiljø knytt til profesjonsfagleg digital kompetanse.

     4. studieår

I fjerde studieår vil studentane ha vidare fordjuping i masterfaget dei har valt.

I engelsk møter studentane tre spissa faglege tema i eit klasseromsperspektiv: studenten ser korleis fagstudium på eit høgt nivå relaterer direkte til aktivitet i klasserommet. I emne 3A, Resepsjon, adaptasjon og omsetjing, vil studenten fordjupe seg i korleis forteljingar blir tilpassa nye former og formål: eit tema med opplagt undervisningsrelevans, t.d. i tilpassa opplæring. Emne ENG 3B, Ordkunnskap og ordlæring, er i stor grad retta mot forståing og medvit om ordstruktur som ein kraftfull reiskap i språktileigninga. Emnet ENG 3C i Digital kompetanse, byggjer vidare på den innføringa studentane har fått i didaktisk bruk av IKT, og hevar denne til eit høgt profesjonelt og vitskapleg nivå.

Med masterfordjuping i matematikk møter studentane tre matematikkfaglege og matematikkdidaktiske emne. Emnet Matematikk – eigenart, læring og undervisning tek føre seg grunnleggjande spørsmål knytt til matematikkens eigenart, matematikk og matematikkdidaktikk som vitskapsfag og matematikkdidaktiske teoriar og modellar for matematisk kompetanse. Emnet er sentralt i eit tilpassa opplæringsperspektiv. I emnet Matematikkens historie vert både vitskapsfaget og skulefaget si utvikling omhandla. Her skal studentane utvikle inngåande kunnskap om kva for kunnskaps- og danningstradisjonar som ligg til grunn for dagens matematikkfag i skulen. Emnet Problemløysing og modellering omhandlar to sentrale tema i matematikk. Studentane får kunnskapar og ferdigheiter både til sjølv å arbeide med problemløysing og modellering, og til å bruke problemløysing og modellering i undervisninga. Desse tre emna utgjer samla den faglege og fagdidaktiske profilen til masterfordjupinga, og dei står i eit utfyllande forhold til kvarandre med skulefaget matematikk som sentreringspunkt.

Med masterfordjuping i norsk møter studentane tre norskfaglege og norskdidaktiske emne. I emnet Norskfaget, norsklæraren og klasserommet skal studentane utvikle inngåande kunnskap om kva for kunnskaps- og danningstradisjonar som ligg til grunn for dagens norskfag i skulen. I emnet Norsk som andrespråk og fleirkulturell pedagogikk skal studentane få inngåande kunnskap om fleirspråklegheit og andrespråkspedagogikk, og korleis læraren kan arbeide for utvikling av ein inkluderande og tilpassa pedagogisk praksis i det fleirspråklege klasserommet. I emnet Lese- og skrivekunne skal studentane få inngåande kunnskap om det utvida literacy-omgrepet og sjå korleis det har prega morsmålsfaget dei siste tiåra. Emnet legg vekt på korleis ein kan arbeide med literacy og utvikling av djupneforståing tilpassa ulike elevgrupper. Desse tre emna utgjer samla den faglege og fagdidaktiske profilen til masterfordjupinga, og dei står i eit utfyllande forhold til kvarandre med skulefaget norsk som sentreringspunkt.

I masterfordjupinga i samfunnsfag møter studentane tre samfunnsfaglege og samfunnsfagdidaktiske emne som gir fordjuping i profesjonsfagleg arbeid med samfunnsfaget.  Emnet Samfunnsfaget og barns mediekultur gir utvida kunnskap om barndom og mediekultur i eit samfunnsfagleg perspektiv. I emnet Demokrati, danning og medborgarskap er samfunnsfaget og samfunnsfaget si rolle i kvardagen, i skulen og i forskinga sentralt, og då med særleg fokus på skulens demokratiske danningsoppdrag. I emnet Lokalsamfunnet i samfunnsfaget blir elevens livsverd knytt til heimstaden og skulen i lokalsamfunnet i lys av teoretiske perspektiv på ‘stad’ og ‘identitet’, og her særleg med  elevens utforsking av ‘det nære’ for auget. Desse tre emna byggjer vidare på tema som inngår i den breiare innføringa i samfunnsfaget i dei tre første åra i studiet. Samla utgjer emna den faglege og fagdidaktiske profilen til masterfordjupinga, og dei står i eit utfyllande forhold til kvarandre med skulefaget samfunnsfag som sentreringspunkt.

Masterfaget spesialpedagogikk inneheld eit emne 15 på studiepoeng fjerde året. Det er konsentrert om dei ulike rollene spesialpedagogane kan ha i skulen og viser breidda i dei faglege utfordringane. Dei varierer mellom det å planlegge og gjennomføre spesialundervisning, det å legge til rette den ordinære opplæringa for elevar som strevar, vere rådgjevar for kollegaer og det å vere aktør i institusjonelt endrings- og utviklingsarbeid.

Saman med PEL-faget og praksisopplæringa skal masteremna som er skildra ovanfor, gi breiare innsikt i FoU-arbeid både i faga og i skulen. Hovudfokus er den profesjonelle læraren, elevmangfald, og skulen som organisasjon. Studentane skal også få erfaring med lærarrolla som ein deltakar i ein profesjonell fellesskap, der ein også ser på skule-heim-samarbeid, samarbeid mellom skulen og andre institusjonar og korleis skulen møter elevar med ulike behov. I praksisopplæringa vil studentane delta i skule-/klasseovertaking, der dei får ansvaret for å drifte ein skule/klasse med alle dei arbeidsoppgåvene som følger med, t.d kontaktlærar og rektoroppgåver. Det er også forventa at studentane skal delta i utviklingsarbeid og innovasjonsprosessar på skulen. Dette blir følgt opp frå faga med arbeidskrav og oppgåver før, under og etter praksisperiodane, samt i obligatorisk fagdag med fokus på skuleutvikling og digital danning og innovasjon knytt til profesjonsfagleg digital kompetanse. I løpet av fjerde studieår skal studentane delta på seminar som omhandlar tema som psykososialt læringsmiljø, elevmangfald, mobbing, nettmobbing og entreprenørskap.

    5. studieår

I det siste studieåret skal studentane gjennomføre eit emne på 15 studiepoeng i metode og vitskapsteori med fokus i masterfaget dei har valt, samtidig med det siste emnet i pedagogikk og elevkunnskap (PEL4). Emnet i vitskapsteori og metode bygger vidare på grunnlaget studentane har fått gjennom dei tre første åra i utdanninga. Dei vil gjennom dette emnet få ei metodisk breiddekunnskap som set dei i stand til å sette seg inn i forsking på høgt nivå.

I PEL4 er tema skulen og samfunnet i eit demokratisk og kritisk perspektiv, og byggjer vidare på tidligare PEL-emne og erfaring frå praksisopplæring tidligare år. Temaet blir også belyst gjennom tverrfagleg seminar i profesjonsfagleg digital kompetanse med fokus på skulen i medie- og informasjonssamfunnet og digital profesjonell utvikling og endringskompetanse. I vårsemesteret skal studentane skrive ei masteroppgåve på 30 studiepoeng.  Det er ikkje lagt opp til praksisopplæring i det siste studieåret, men det kan bli aktuelt med ulike former for feltarbeid i skulen forbindelse med opplæring i metode og vitskapsteori. I arbeidet med masteroppgåva vil det også bli aktuelt med innsamling av data frå praksisfeltet.