Studiet går over seks semester fordelt over tre år. Desse tre åra er delt opp i tre faser: Grunnleggande ferdigheiter (1. år), spesialisering (2. år) og profesjonalisering (3. år). Det første året introduserer studentane for grunnleggande animasjonsprinsipp og forskjellige tradisjonelle teknikkar innan animasjon. Det andre året gir studentane rom for å spesialisere seg i ein valfri teknikk og reflektere over si eiga retning og rolle som animatør. Det tredje året består av ein omfattande eksamensproduksjon der studentane gjennomfører eit sjølvvald prosjekt. Det siste året lærer dei også om organisering og arbeidsformer i animasjonsbransjen.

Dei to første semestera får studentane innføring i grunnleggande prinsipp innanfor ulike animasjonsteknikkar; teiknefilm på papir, digital teiknefilm, stop-motion cut-out, digital cut-out, dokkefilm og 3D-dataanimasjon. Samtidig lærer studentane om grunnleggande begrep innanfor animasjonsvitskap, og dei vil få historiske eksempel på ulike tilnærmingar til animasjon. Dette første året består hovudsakleg av undervising og praktiske øvingar.

Tredje semester er prega av fordjuping, og her spesialiserer studentane seg i ein valfri teknikk. Størstedelen av semesteret går til å gjennomføre eit kortfilmprosjekt i gruppe. I prosjektet vel dei å arbeide med 2D, stop-motion eller 3D-dataanimasjon. Studentane gjer også ei øving i eksperimentell animasjon. I teoriundervisinga vil ein øve på å reflektere over animasjonens plass i samfunnet og over si eiga retning og rolle som animatør.

Gjennom dei tre første semestera vil det også bli halde undervising i figurteikning, som hovudsakleg består av akt- og krokiteikning etter modell.

I fjerde semester skal studentane gjennom prosjektarbeid bli kjende med profesjonelle arbeidsmåtar og forset fordjupinga i vald animasjonsteknikk. Prosjektet kan vere intern praksis med oppdrag frå til dømes filmfestival, forskingsprosjekt eller andre studentprosjekt, ekstern praksis med opphald hos ei animasjonsbedrift, eller eit spesialiseringsprosjekt definert av student og rettleiar. I teoriemnet blir studentane introduserte til å sjå samanhengar mellom animasjon og andre disiplinar, slik som forsking og medievitskap. Dette semesteret er det også eit valemne, der studentane vel fritt mellom dei tilgjengelege valemna på animasjonslinja og avdeling for mediefag. Fjerde semester er ope for utveksling, og dei av studentane som ønsker det, kan dette semesteret studere ved eit av høgskulen sine partneruniversitet i utlandet.

Femte og sjette semester består av ein omfattande eksamensproduksjon. Her får studentane stor fridom til å forme sitt eige animasjonsprosjekt, og til å disponere tida sjølv i samarbeid med ein rettleiar. Ein kan jobbe med eksamensproduksjonen åleine eller i gruppe. Her vil ein få inngåande erfaring med preproduksjon, produksjon og postproduksjon av eit animasjonsprosjekt. Studentane skal også skrive eit refleksjonsskriv der ein reflekterer over produksjonsprosessen og kva ein lager. Dette siste året lærer studentane også meir om den profesjonelle bransjen og om ulike moglegheiter som praktiserande animatør, for å klargjere dei til tida etter bachelorstudiet.

Studiet gir ei praktisk og teoretisk innføring i alle tradisjonelle animasjonsteknikkar og moglegheit for å utforske meir eksperimentelle teknikkar. Studentproduksjonar utgjer ein stor del av det praktiske arbeidet, og det er i hovudsak her den praktiske læringa finn stad. I samband med dei praktiske oppgåvene blir det lagt vekt på den individuelle rettleiinga og oppfølging på alle ledd i produksjonen. Teoriundervisinga går i hovudsak føre seg som gruppeforelesingar, men inkluderer også seminar og skriftlege øvingsoppgåver. Det blir lagt vekt på å sjå animasjonsfilm og diskutere filmane. 

Dei oppgitte pensumlistene for kvart emne er rettleiande. Endelege pensumlister blir gjort kjende før semesterstart.

Studentane har krav på utdanningssamtale kvart semester.