Kunnskapsområdet rettar særleg merksemda mot barnehagen sitt samfunnsmandat og særskilde verdigrunnlag i eit samfunn prega av mangfald. Religiøse og etiske problemstillingar er svært aktuelle i barnehagen, og kunnskapsområdet må utdanne studentane til å møte desse utfordringane. I kunnskapsområdet er igangsetjing av studentane sine individuelle danningsprosessar vesentlege, også danning mot barnehagelærarprofesjonen.

Skal ein oppfylle dei overordna målformuleringane, må barnehagepersonalet ha kunnskap om og respekt for ulike religionar og kulturar. Verdiane i vår kristne og humanistiske arv, som er forankra i menneskerettane, skal såleis aktualiserast i dette kunnskapsområdet.

Verdiane i formålsparagrafen i barnehagen har eit breitt grunnlag i samfunnet og skal leggjast til grunn for alt arbeid i barnehagen. Desse verdiane skal også støtte den førebyggjande funksjonen barnehagen har i samfunnet.

Kunnskapsområdet skal gi innsikt i det fleirkulturelle samfunnet som omgir barnehagen, barnehagens plass i samfunnet, barnehagen som organisasjon og som pedagogisk verksemd. Med utgangspunkt i barnehagen sitt arbeid for aktiv deltaking i eit demokratisk samfunn, utgjer forståing av forholdet mellom individ og samfunn, politiske strukturar, internasjonale konvensjonar, lovverk, mangfald og likestilling grunnleggjande tyngdepunkt. Sentrale tema i kunnskapsområdet er barn sine oppvekstvilkår og deira stilling i samfunnet, kunnskap om ulike religionar og livssyn, kunnskap om ulike etiske problemstillingar, familiestrukturar, sosial ulikskap og barnet sine rettar, samt barnehagelæraren sine oppgåver og ansvar i møte med barn i vanskelege livssituasjonar.

Kunnskapsområdet fokuserer på samfunnskunnskap og etikk, ulike religiøse og ikkje-religiøse livssyn og kulturen sine forteljingar og tradisjonar. Kunnskap om og haldningar til ulike religionar, livssyn og samfunn dannar eit viktig grunnlag for identitetsdanning og for å kunne forstå og møte menneske frå ulike kulturar. Kunnskapsområdet skal gi kjennskap til samane si historie som urfolk, og til delar av samisk kultur og kvardagsliv.

Etisk og filosofisk grunnlagstenking med innsikt i ulike menneskesyn og verkelegheitsoppfatningar skal fremje kritisk og etisk refleksjon knytta til praksis, særleg med omsyn til barnehagelæraren sin veremåte i møte med barn, føresette og personalet.

Kunnskapsbasen byggjer i hovudsak på lærarutdanningsfaga samfunnsfag, religion, livssyn og etikk og pedagogikk. Undervisninga skal tydeleggjere ei barnehagepedagogisk tilnærming og fagdidaktisk forsking knytta til kunnskapsområdet, der praksis inngår som ein integrert del.