Formålet med emnet er å gi ei innføring i samfunnsfag som skule- og vitskapsfag. Samfunnsfaget i skulen skal bidra til å bygge eit demokratisk samfunn gjennom å skape samfunnsengasjerte og deltakande borgarar. Samfunnskritisk tenking og tverrfagleg utforsking av tema som demokrati og medborgarskap, berekraft og utvikling, identitetsutvikling og fellesskap er kjerneelement i faget.

Innføring i samfunnsfag som skulefag inneber å få oversikt over utviklinga av føremålet i faget. Mandat og faginnhald, samt didaktiske problemstillingar og refleksjonar er fokus i emnet. Innføring i samfunnsfag som vitskap inneber å få oversikt over fagområda sine problemstillingar og vitskaplege metodar. I emnet vert det gitt ei oversikt over grunleggande problemstillingar og metodar innan dei to faga geografi og historie, og fagområdet samfunnskunnskap.

I geografi handlar innføringa om oversikt over geografifagets grunnleggande problemstillingar knytt til naturgitt og menneskeskapt rom. Tema som får særlig fokus er kartlære og GIS, relasjonen menneske og stad, og geologi og landskap.

Historiedelen av emnet handlar om å gi studenten ei oversikt over historiefaget sin eigenart. Sentrale tema er historiemedvit, kjeldekunnskap, historiske årsaksforhold, kritisk tenking, og forståing av korleis historikaren arbeider med ulike samfunnsfaglege problemstillingar i fortid, notid og framtid.

I samfunnskunnskap vert det fokusert på å gi studenten oversikt over samfunnsvitskaplige metodar og grunnlagsproblem. Sentrale tema er aktør og samfunn, identitetsutvikling og fellesskap, og kultur og meining.