Samfunnsfag i grunnskulelærarutdanninga er eit profesjonsretta og forskings- og erfaringsbasert studium der teori og praksis verkar saman. Studiet kvalifiserer mellom anna til å planlegge, gjennomføre og kritisk analysere undervisning i samfunnsfaget, med utgangspunkt i refleksjon over elevar si læring. Barn og unge sin rett til opplæring i tråd med opplæringslova og gjeldande læreplanverk for 5. – 10. trinn er grunnlaget for studiet.

Samfunnsfag i grunnskulen er samansett av geografi, historie, samfunnskunnskap og utforskaren. Alle tre faga er med og dannar innhaldet i alle emna i samfunnsfag, medan utforskaren er tema i emne SAM1A Natur og samfunn i Noreg og SAM2B Regionstudium.  Undervisningstema i Samfunnsfag 1B i geografi er klima, levekår, nord-sør problematikk og urbanisering. Forståinga av det romlege perspektivet, og evne til å sjå samanhengar mellom det lokale og det globale, natur og samfunn, står sentralt. I historie får tema om konfliktar og samfunnsendring frå opplysingstida fram til i dag særskild fokus, i tillegg til historiebruk og forståing av fortida hos barn og ungdom. Emnet skal fremje oversikt over perioden frå 1800 til 1945, korleis vi arbeider med historiske kjelder, formar forteljingar om fortida og brukar historie i notida. Samfunnskunnskap handlar særleg om vilkår for demokrati, medborgarskap og det å høyre til.  I samfunnskunnskap er menneskerettar, politiske, økonomiske og kulturelle samfunnsforhold, nasjonalt og internasjonalt, særskilde undervisningstema.

I fagdidaktikk er lokalsamfunnet som læringsarena utgangspunkt for arbeidskravet i geografi. Denne tematikken møter studentane igjen i masteremnet SAM3C Lokalsamfunnet i samfunnsfaget. Vidare får studentane erfaringar med bruk at digital forteljing i samband med arbeidskravet i historie, og i arbeidskravet i samfunnskunnskap skal dei reflektere over menneskerettane sin plass i skulen.

Arbeidskrava i emnet gir dermed ferdigheiter både i akademisk skriving og bruk av digitale verktøy. Studentane deltek også som opponentar for tredjeårsstudentar som legg fram arbeidet med si FOU-oppgåve. Gjennom førebuing og gjennomføring av dette blir dei betre kjende med ulike forskingsmetodar (t.d. observasjon, intervju og dokumentanalyse).

Kunnskapar og ferdigheiter er resultat av teoretisk studiearbeid saman med refleksjon over eigen praksis. Eit godt læringsutbytte krev eigeninnsats gjennom sjølvstudium, deltaking i undervisning og praksis, samt diskusjon og refleksjon i gruppe eller plenum over relevante problemstillingar. Samfunnsfagstudiet legg til rette for profesjonslæring hos den enkelte. Studiet kvalifiserer også til å vidareutvikle samfunnsfaget og skulen som institusjon for læring og danning for demokrati i eit globalt samfunn.