Bachelor-programmet i tv/radio utdannar journalistar med særleg vekt på lyd og levande bilete. Det gir ei brei innføring i kringkastingsjournalistikkens mange format, teknikkar og teknologiar. Studiet tilbyr også inngåande utdanning i nettpublisering som i dag er ein sentral del av jobben for tv- og radiojournalister. Høgskulen legg stor vekt på å bruke same utstyr som du finn ute i bransjen.

Studiet skal
- gi studentane systematisk trening i journalistisk arbeid og kunnskapar om journalistikk som fag.
- gi kunnskap om ulike medium, deira rolle og oppgåver.
- gjere studentane kjende med forsking om massemedia, journalistikk og journalistisk etikk.
- gi kunnskap og innsikt i aktuelle samfunnsspørsmål.
- gi studentane ei bevisst haldning til tale-, bilde- og skriftspråket som sosiale fenomen og kommunikasjonsmiddel.
- utvikle studentane sine evner til samarbeid.

Journalistutdanninga ved Høgskulen i Volda utdannar journalistar til redaksjonar i heile landet. Journalistyrket er eit fritt yrke som rekrutterer folk med ulik bakgrunn. Stadig fleire vel journalistutdanning som innfallsport til eit yrke som ønskjer kunnskapsrike, kreative journalistar med ei bevisst haldning til yrkesrolla si. Studiet inneheld desse elementa:

• Journalistiske idear og nyhendevurdering

Journalistar må kvar dag vurdere idear og prioritere nyhende. I tillegg til god allmennkunnskap er sentrale hjelpemiddel teori om medias rolle og funksjon i samfunnet, om nyhendekriterium og nyhendekjelder. Området blir dekt gjennom forelesingar og øvingsoppgåver i plenum og gruppevis i redaksjonane, og omfattar både lokale og nasjonale nyhende.

• Journalistisk undersøking

Journalistisk undersøking er viktig i all reportasje. Sjølvstendig journalistisk undersøking er eit vilkår for ein uavhengig journalistikk, og målet er å setje studentane i stand til å gjennomføre prosjekt i undersøkjande journalistikk. Undervisninga startar med grunnleggjande teknikkar som referat- og intervjuteknikk, og til faget høyrer også kjeldekunnskap, kjeldekritikk og innsynsrett. Undervisninga blir gitt som forelesingar og obligatoriske oppgåver. Kjeldekart, oppbygging av indeksar og kronologiske oversyn vert nytta som arbeidsreiskapar i kurset.

• Mediespråk og formidling

Målet med undervisninga er å gjere studentane medvitne om sentrale eigenskapar ved skriftspråk, talespråk og bildespråk. Sjangerkonvensjonar, retorikk, språksosiologi og språknormering blir tatt opp i undervisninga. Gjennom øvingar og medieprodukt skal studentane lære god og korrekt språkbruk, og bli i stand til å dyrke fram ein personleg stil. Undervisninga startar med innføring i sjangerkonvensjonar for mediespråk, særleg knytt til nyhendeformidling. Seinare tek ein for seg tilhøvet mellom skrift og tale, og retningslinjer for individuell og redaksjonsbestemt språkbruk, avhengig av sjanger/format. Ein kjem òg inn på språksosiologiske emne som språk, makt og kjønn, og pensum inneheld også fagartiklar om særdrag ved språkbruk og formidlingsmåtar i radio og fjernsyn.

• Medieetikk

Gjennom forelesingar, praktiske døme og oppgåver får studentane kunnskapar om medieetikk og korleis den avgrensar seg til lovgjevinga. Tidleg i studiet får studentane ei grunnleggjande innføring i medieetikk og det lovverket som regulerer journalistisk arbeid. Seinare arbeider studentane vidare med sentrale område som pressefridom, pressejus og kjeldevern. Gjennom utdanninga skal studentane utvikle sine evner til å analysere og vurdere medieetiske problem.